Nyttig å vite om giftalger i nord

Algeoppblomstringen i nord er ikke over og her presenterer vi noen tørre fakta om hva dette er. Algeoppblomstringer kan forekomme fra tid til annen, og er ikke uvanlig på våren når dagslyslengden og primærproduksjonen i havet øker.  Langs vår kyst opplever vi gjerne to slike oppblomstringer av alger i løpet av året, én om våren, og én om høsten. Dette er planteplankton som driver fotosyntese og oppformeres i store mengder, og går inn i næringskjeden som mat til dyreplankton.

Årsakene til at det oppstår en oppblomstring kan være flere, som tilføring av næringssalter eller at algene produserer ulike giftstoffer slik at dyreplankton ikke kan beite ned algene. I høst fikk husdyrgjødsel skylden for å ha ført til oppblomstring av ulike alger på Færøyene da 100 tonn gjødsel ble spredt på èn og samme dag (https://www.kyst.no/article/gylle-og-alger-er-en-farlig-cocktail/).  Ett fellestrekk for algeoppblomstring synes å være forhold der en får vertikal lagdeling av vannmassene- enten temperaturgradienter eller salinitet.

De fleste alger er helt ufarlige

Vi kjenner til mer enn 100 000 ulike arter av planteplankton, og de fleste vil opptre som helt ufarlige. Alger finnes naturlig i større og mindre konsentrasjoner i havet hele tiden, og også de algene som vi i dag opplever som akutt giftige kan opptre som mindre giftige eller ugiftige under andre miljøforutsetninger.

Høy produksjon av Chrysochromulia leadbeateri fører til dødelighet

I de oppblomstringene som pågår i Nordland og Troms nå, skal det i stor grad dreie seg om en art som kalles Chrysochromulina leadbeateri. Denne algen førte også til omfattende akutt dødelighet hos oppdrettslaks i 1991. Det har blitt diskutert om det var overvintring av store mengder sild i Ofotfjorden som den gang førte til høy næringstilgang og gode vekstbetingelser for algen den gang (Johnsen et al. 2002).

Derfor dør fisken

Man kjenner ikke de nøyaktige egenskapene alger har som fører til at fisken dør, men det er indikasjoner på at de produserer gift som er akutt ødeleggende for lamellene i gjellene hos fisken. Fisk som blir affisert vil søke seg til overflaten for å gispe luft, gå i notveggen og bli apatisk. Gjellene kan synes å bli slimete og bleke, og vise tydelige tegn på irritasjon. Fisk som dør, dør av kvelning og sirkulasjonssvikt.

Krevende å overvåke

Fiskeridirektoratet har estimert de foreløpige tapene til å ligge over 600 millioner kroner, og noen vil kanskje kunne stille spørsmål om dette kunne være forutsett og muligens unngått. Det finnes ikke per dato et overvåkningssystem for denne type algeovervåkning i Norge. I Skottland brukes det i større grad satellittovervåkning der en følger med på klorofyllmengden i sjøen og hvordan det eventuelt endrer seg over tid. Norske fjorder er dessverre vanskelig å overvåke på samme måte da høye fjell kaster skygge over fjordene, eller at mange fjorder har fargeforandringer som er komplementære med klorofyll, og gjør det vanskelig å tolke. Ifølge NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) vil det beste verktøyet for å vurdere algesituasjonen være å ta vannprøver over tid, og analysere disse når en skal i gang med operasjoner som er spesielt krevende for fisken (som avlusing) eller ved smoltutsett. En vil da kunne evaluere om tilstanden på lokalitet eller i området har endret seg over tid, og om primærproduksjonen er på veg opp eller ned.

Les mer:

https://www.nrk.no/troms/laksedoden_-_-algene-vil-spre-seg-1.14556083

https://www.imr.no/filarkiv/algeoppblomstringer_gir_havet_farge.pdf/nb-no

https://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/natur/vn18/marintfytoplankton.php

Foto: Salmon Group / Mortenlaks