– Nå er det på tide at fornuft kommer foran prestisje!
Salmon Group har levert sitt høringsinnspill til regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk og budskapet fra de små og mellomstore oppdretterne er tydelig.
Selskapene, som er en del av Salmon Group, representerer hele verdikjeden fra rogn, smolt, matfisk, slakteri, foredling, logistikk og salgsledd. Det produseres sjømat i 9 av 13 produksjonsområder gjennom 57 selskaper, og på bakgrunn av vår samlede posisjon og kunnskap om havbruksnæringen, har et høringsutvalg i Salmon Group lagt mye tid og arbeid i høringsinnspillet denne høsten.
– Hovedbudskapet vårt er ganske enkelt at fornuft må komme foran prestisje. Om prestisje er viktigere for den sittende regjeringen vil det potensielt være svært ødeleggende for denne næringen, sier administrerende direktør i Salmon Group, Jan Olav Langeland.
Her kommer en kort oppsummering av høringssvaret:
For selskapene i Salmon Group har grunnrenteskatten, slik den er foreslått, et nivå som oppleves svært høyt og med faglige mangler.
– Grunnrenteforslaget, som baserer seg på urimelige forutsetninger og tidvis feilaktige beregninger, vitner etter vårt syn om manglende verdikjedeforståelse for havbruksnæringen, som vil kunne lede til skatt på penger man ikke har tjent, sier Langeland.
Små og mellomstore aktører blir ikke skjermet
Regjeringspartiene har gjentatte ganger forsvart at dette forslaget skjermer mindre aktører. Faktum er at slik forslaget er innrettet, rammes små og mellomstore aktører hardere enn øvrige aktører. For mindre aktører vil skatt og avgift være en fast kostnad uavhengig av lønnsomheten i produksjonen. Med øvrige skatteskjerpelser innført fra inntekståret 2022, blir skatter for aktører i næringen mer vridende, med spesielt negative utslag for små og mellomstore, lokaleide selskap.
Slik forslaget foreligger nå, vil de fleste små og mellomstore havbruksaktørene komme i grunnrenteposisjon, med en total skattebelastning som kan passere 100% i skatt- og avgifter.
Likebehandling av næringsaktørene må etableres. Størrelse, lokalisering og eierskapsmodeller gir både ulikt risikobilde, lønnsomhet, handlingsrom og nivåer for skatter og avgifter. Med andre ord legger rammevilkårene opp til systematisk større risiko og mindre lønnsomhet for de lokaleide bedriftene. En systematikk som grunnrenteforslaget forsterker ytterligere ettersom det er ytterst få lokaleide selskap som blir skjermet av det foreslåtte bunnfradraget.
Hvilken superprofitt?
For de lokaleide selskapene er «superprofitt» et ord vi ikke kjenner oss igjen i. De store forskjellene i produksjonskostnader mellom landsdeler og produksjonsområder er for et selskap som vårt svært synlige, gjennom vår tilstedeværelse i ni av landets tretten produksjonsområder for oppdrettsfisk.
Lønnsom er noe du enten har vært eller kan bli – det er ikke noe du er. Det leder oss tilbake til poenget vårt om at skatter og avgifter må være på penger tjent, og på nivåer som sikrer videre investeringer og utvikling av det som fortsatt er en næring med stort utviklingsbehov og potensiale.
Anbefalinger
I høringsinnspillet presiserer Salmon Group viktigheten av den fundamentale skade og de irreversible handlinger som regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk vil medføre for næringen.
– Dette vil ramme lokalsamfunn, det har allerede rammet omdømmet vårt hos våre handelspartnere, og det vil komme til å ramme selskapsmangfold og ikke minst lokalt, norsk eierskap til havbruk, påpeker Langeland.
Salmon Group sin klare anbefaling til regjeringen er derfor å utsette innføringen av foreslått grunnrente for havbruk til det er gjennomført en grundig konsekvensutredning. Den samlede skattebelastningen må tas hensyn til og vurderes i næringspolitikken, og det bærende prinsippet må være at skatt skal være på penger tjent.
Næringen er fortsatt ung, selv om vi i Salmon Group i disse dager har oppdrettere som markerer både 40, 50 og 60 års jubileum som havbruksselskap, så er de fleste kapitlene om vår næring enda ikke skrevet – de ligger fortsatt foran oss. Bærekraftig matproduksjon er en del av løsningen i en verden hvor vi blir stadig flere og matmangelen øker. Desto viktigere blir det derfor å ha rammevilkår og en forutsigbarhet som legger til rette for at vi som næring har muligheten til å utvikle oss i tråd med bærekraftsmålene.