Vi må bryte ut av siloene og gå sammen til markedsplassen!  

Kronikk 2021-01-22

Norge trenger en mer helhetlig politikk for vår matproduksjon – uavhengig av farge på åkeren. Mens andre land ser på matproduksjon mer helhetlig, har vi i Norge fordelt dette ansvaret mellom to ministerposter – en landbruks- og matminister og en fiskeri- og sjømatminister. For sikkerhetsskyld har fiskeri- og sjømatministeren blitt koblet sammen med næringsministeren, og må dele departement. 

For året 2020 var det norske handelsoverskuddet for varer på kun 10,4 milliarder kroner, noe som er det laveste siden slutten av 80-tallet.

At økonomi og handel har fått seg en knekk i 2020 er ikke en overraskelse, men når vi går litt mer i dybden på tallene får vi noen signaler om hva Norge må gjøre mer av i en verden i endring.

Mens varegrupper som råolje, naturgass og samleposten fastlandseksport har falt betydelig sammenlignet med 2019-tallene, er verdifallet for sjømat på under to prosent. Dette er imponerende lavt når vi tar innover oss at dette skjer i et år hvor hovedarenaen for konsum av fisk fra Norge – hotell-, restaurant- og catering markedet – har vært stengt ned eller har vært underlagt strenge restriksjoner i de viktigste markedene.

Eksport av sjømat står med sine 105,7 milliarder kroner for over 13 % av verdien for Norges samlede eksport i 2020. Dette er et stort tall som vi må jobbe for å gjøre enda større. For verden trenger sunne og bærekraftige matvarer, og Norge trenger arbeidsplasser og økt verdiskaping for å erstatte bortfall av næringsaktiviteter som nå gjør det langt dårligere i en endret verden.

I Norge har vi et eget sjømatråd som jobber for å både markedsføre og sikre markedsadgang for sjømat fra Norge. En oppgave vi kan konkludere med at de leverte på også i 2020.

Men, videre vekst ligger ikke bare i form av vekst i volum, veksten må også komme gjennom vekst i verdi og her i form av økt verdi gjennom økt eksport av bearbeidede produkter.

Vi må øke graden av bearbeiding i Norge  

Økt innenlands bearbeiding er positivt for både verdiskaping og for etablering av flere arbeidsplasser. Men, økt innenlands bearbeiding er også positivt for miljøet. I dag sender vi syv av ti fisk ubearbeidet ut av landet, og ifølge sjømatrådet er videreforedlingsgraden for laks helt nede på 16 % før eksport. En dobling av videreforedlingsgraden kan spare noen tusen tonn med CO2 fra vogntog, fly og skip. I tillegg hadde næringen fått tilgang på kortreist restråstoff som både kan gi økt verdiskapning eller påvirke positivt på fish- in-fish- out- regnestykket.

Brexit-forhandlingene i desember 2020 ga friske debattinnlegg. Oster skulle ofres og hoder skulle rulle. Men må vi faktisk ofre noe eller sette næringer opp mot hverandre?

Monopoler har vi hatt flere av i Norge – og noen må vi kanskje leve med fremover også.

Jeg har selv vært med på å bryte monopoler. Et av disse var monopolet på meieriprodukter, som Synnøve Finden tok første bit av når de lanserte Synnøve Gulost 5. september 1996.

Hva har det medført for ostekonsumet i Norge?  I 1990 var ostekonsumet på 13,4 kg per innbygger.  Nyere tall viser oss at dette forholdet har økt fra 16,95 kilo i 2007 til 18,88 kilo i 2019. Det har i sin tur medført en økning på over 5 millioner liter mer melk fra norske bønder, noe som tilsvarer produksjonen til rundt 24 gjennomsnittlige melkegårder i Norge.

La oss gå sammen ut på markedsplassen 

Hva har så ost med økt bearbeiding av fisk å gjøre? Svaret på dette spørsmålet er markedsadgang. Dvs., markedsadgang for mer bearbeidede sjømatprodukter fra Norge.

Norsk sjømat har gjennom korona-året 2020 med all tydelighet vist sitt potensiale. Vi kan- og skal – fortsatt ha levende distrikter med god verdiskaping, og skal vi lykkes med det må vi evne å tenke helhetlig. Vi må bryte ut av siloene og gå sammen ut på markedsplassen.

Sjø og land henger sammen og vi må gjennom helhetstenking sørge for at alle blir vinnere. Landbruket har i dag en høy bearbeidingsgrad og for at et lite land som Norge vil det være synergier og konkurransekraft å hente hos leverandørindustrien gjennom økt samarbeid.

Vi må gripe nye teknologiske muligheter sammen  

For både landbruks- og sjømatnæringen er det mye å hente gjennom automatiserte og effektive produksjonslinjer. Utvikling av både pakkemetoder og emballasjeløsninger vil gagne begge næringer og er avgjørende for en lønnsom produksjon. Økt satsning på teknologi, bedre kapasitetsutnyttelse, produktutvikling og nye innovasjoner er viktig for å lykkes.  Gjennom robotisering kan næringsmiddelprodusenter fra den blå og grønne åkeren øke bearbeidingsgraden, mangfoldet og verdien av de sunne produktene som i dag produseres.

Landbruk og havbruk ligger ikke i de store byene. Vi har våre aktiviteter i distriktene og er viktige bidragsytere til at det er lys i husene. I distriktene skapes store verdier. Nå handler det om å løfte videre, om å ivareta helheten og sørge for at vi hele tiden jobber litt smartere.

Et riktig steg i så måte er regjeringens initiativ om å få på plass ensartet kommunikasjon av myndighetenes kostråd – som en del av regjeringens «Klimaplan for 2021-2030». Hvorfor stoppe der?

Matministeriet  

Skal vi øke verdiene av det vi produserer her i Norge, må vi evne å tenke nytt. Vi må utfordre det etablerte og hente synergier der vi kan. Vi kan samle og effektivisere forvaltningen gjennom å få landbruk, fiskeri og havbruk inn under samme departement. En helhetlig mat- og næringsmiddelpolitikk med ambisjon om økt innenlands bearbeiding og økt eksportverdi.

Økt samhandling mellom den blå og den grønne åkeren vil resultere i en rekke synergier mellom næringene.

Vår fiskeri- og sjømatminister har vist seg både fremtidsrettet, samlende og helhetstenkende. Når det nå spores til felles blågrønn front, er dette et kjærkomment initiativ.  Hvis våre matproduserende næringer var samlet under en paraply ville begge åkrene kunne blomstre på nye måter.

Mulighetene er der og det er nå vi må gripe dem.

Jan Olav Langeland
Adm.dir.
Salmon Group

Les kronikken i Intrafish her.