Ein god kaptein skal vere den første og den siste, og dette tok Nils Inge Hitland på ramme alvor under stafetten. Han sprang både første og siste etappen for Salmon Group, utan at det såg ut til å røyne han merkbart.

Stafetten er på 15 etappar, og på den beste etappetida var laget frå SG på 209. plass. Totalt enda laget på 1197.plass.

Tekst: Øyvind Kråkås     Foto: Arild Hagenes

Per Vidar Ottesen er kjend som ein kreativ fiskehandlar, både fordi han er ein skikkeleg “no-problem-type” i sitt daglege virke, og fordi han elskar å drive på med musikk og show. Desse eigenskapane og interessene går gjerne hand i hand. Gjennom sitt engasjement for Florø Rockeklubb har han vore med og skapt ei spanande musikkscene i heimbyen, men han har og vore med og skapt gode møteplassar for næringa. Den årlege musikkfestivalen på Haavebua står sentralt i festhelga Himmel & Hav i juni, og Ottesen og co. sikrar dei musikalske innslaga både under Laksens Dag og bransjetreffet på Svanøya fredagen før.

Med fargeglade kostyme og cubansk inspirert beret, er Per Vidar Ottesen ein synleg og gledesspreiande figur i laksenæringa. Ein kan lett falle for freistinga å tru at han tek alt som det kjem, der han gjerne inntek podiet (i form av næraste kafebord, eller kva det måtte vere) og syng av gledens fulle hals om tango eller palefiske. Men når han kjøper og sel laks, er Ottesen fullt tilstades. Han har gjennom mange år vore sentral i eksportverksemda Norwell, og for mange er han nok sjølve andletet til selskapet.

Per Vidar Ottesen klarar å vere både tvers gjennom lokal og internasjonal på ei og same tid. Han elskar heimbyen og den lokale kulturen, men er samstundes open for verda sine impulsar, og har reist mykje rundt. Han er reisevan både i aust og i vest, og har vore skipper på eigen seglbåt i Middelhavet. Han er motsetnadane sitt fantastiske fyrverkeri, både livsnytande og hyperaktiv. Bading under ulike tilhøve og temperaturar er eit av Ottesen sine varemerke; best som han er i sin penaste dress, ser du berre smilet og bereten over havflata.

Og under den revolusjonære hatten finn ein eit samfunnsengasjert hovud. Ikkje berre kjempar han for lokalt kulturliv og Florø samfunnet sitt mangfald, men han har og godt formulerte meiningar om verda ikring oss. I staden for gåver til seg sjølv, ynskjer han støtte til eit prosjekt som 4H og Plan har for reint drikkevatn i Sierra Leone.

Vi i Salmon Group ynskjer Per Vidar Ottesen hjarteleg til lukke med dagen, og ser fram til mange kjekke stunder med den glade fiskehandlaren også dei 50 neste åra!

Tekst: Øyvind Kråkås

Gode samfunn er aktive samfunn

Firda presiserar på leiarplass 8. mai 2012 at dei gjentekne gongar har sagt frå om at havbruksnæringa er for lite viktig for vertskommunane. Ho er viktig for staten, men uviktig lokalt. Dette kan vitne om ei noko snever oppfatting av korleis samfunnet er sett saman. For kommunane får vel stort sett sine midlar attendeført frå staten? Og kven betalar inn dei pengane staten delar ut att til kommunane?

Skattesystemet er, i forenkla termar, slik; privatpersonar betalar skatt til stat, fylke og kommune. Verksemder betalar skatt til staten, og eventuelt eigedomsskatt til kommunane. Dette gjeld og for havbruket, slik Firda nemner. Staten sender pengar attende til kommunane, først og fremst i høve til folketalet. Folkefattige kommunar kan altså vere ute for at dei har rike verksemder som betalar mykje skatt til staten, men lite kjem att i retur. Som ordføraren i Austevoll kommune sa det; ”me sender trailerar med pengar til Oslo, og får att ei og anna brevdue”. Når pengane blir sendt inn heiter dei skatt, når dei kjem att kallast dei gjerne subsidiar.

Dette kan opplevast problematisk. Det er ikkje lett å lage eit system som demmar opp for det, men eit forslag kan vere at staten tilbakefører pengar i høve til bruken av til dømes sjøareal. Dette vil vere ryddigare enn å ekstraskattlegge enkeltnæringar. Det overraskar meg at ikkje Firda føreslår noko slikt, sidan ein påpeikar at staten ”tek seg grovt betalt for konsesjonssal”. Den grove innbetalinga er det oppdrettarane som gjere, ikkje kommunane.

Arealavgifta, slik forslaga som er komne på bordet tilseier, er eigentleg ikkje ein kompensasjon for bruken av sjøareal. Dette fordi den ikkje baserar utrekninga på det nytta arealet, og fordi den diskriminerar mellom ulike brukarar av eitt og same areal. Så vel torskeoppdrett som kajakkpadlarar vil vere fritekne for avgift. Arealavgifta har vorte sagt å skulle løyse arealkonfliktar, men der er ingen reell indikasjon på det. Arealavgifta vil berre syne kven som nyttar arealet mest økonomisk effektivt.

Dei fleste kommunar i fylket slit med for lite næringsaktivitet. Å skvise dei næringane ein har med ekstraskatt, er ei kortsiktig løysing. I staden burde ein arbeide med ein næringspolitikk som bygde meir aktivitet kring eksisterande næring. Kommunar i Sunnfjord har synt eit sterkt engasjement for at gruveindustrien skal få fritt leide. Eit likande engasjement burde ein og kunne ha for andre næringar. Ei styrking av marin og maritim næring vil i langt større grad kunne byggje på eksisterande samfunn, og legge kapitalen att lokalt.

Om det er noko Sogn og Fjordane burde ha lært av storkonserna sin vekst og retrett i fylket, er det at arbeidsplassar er noko ein må byggje oppunder kontinuerleg. Er ein ikkje effektiv nok, risikerar ein å bli fortrengd. At havbruket er fire gonger så effektivt som i 1995, er orsaka til at vi framleis eksisterar. Ei svekking av konkurranseevna vil vere ein risiko ikkje berre for oppdrett, men for slakteri, fôrfabrikk, eksportørar og trailersjåførar. Havbruksnæringa er ikkje berre ei effektiv næring, men og ein motor for aktivitet i fylket.

Eit godt forhold mellom kommunar og næringsdrivande er viktig. Men når Firda skriv at velviljen må gå begge vegar, må dei ha mista ei avkøyring. For her er ein tredje veg i dette kartet, og den er den einaste motorvegen. Den går ut av fylket, med skattepengar til staten, og med folk som flyttar vekk.

Øyvind Kråkås, Salmon Group AS, nettverk for lokaleigde oppdrettsverksemder

Stafetten blei ein umiddelbar suksess blant deltakarar og heiagjeng i 2010, og interessa for å vere med på laget har vore aukande dei to påfylgjande åra. Som fylgje av ein del kolliderande arrangement, har laget i år blitt endra ein del gongar, men no er det på det næraste spikra.

Dei to første åra har styreformann Jostein Kråkås sprunge sisteetappen inn på stadion, men i år tek dagleg leiar Nils Inge Hitland denne oppgåva.

Som vanleg er Thon Hotel Opera base for Salmon Group- teamet, og vi håpar at godværet vil stille opp like trufast. Vi ynskjer laget vårt lukke til på laurdag!

Tekst: Øyvind Kråkås

Prosjektet Fiskesprell har vorte eit populært tiltak. Tusenvis av vaksne og born har hatt glede av å smake nye og spanande fiskerettar ved sin skule elller barnehage. På sjømatrådet sine heimesider seier prosjektleiar Lisbeth Bjørvig Hansen:

- Barn i barnehagealder får omtrent 60 prosent av måltidene i løpet av uka i barnehagen. Barnehagen er derfor en god arena for å gjøre barn kjent med fristende og sunne sjømatretter. Fiskesprell ønsker også å involvere foreldrene, og vil la dem oppleve at barn synes at fisk smaker godt når den tilberedes slik barn liker den.

Interessert i å vite meir om prosjektet? Sjå www.seafood.no

Ei rekke nasjonale og internasjonale føredragshaldarar vil gjere sin innsats under konferansen, der ulike interessentar tek del. Norges Vel, Bioforsk og Bellona er arrangørar av konferansen, som tek sikte på å samle kunnskap og engasjement kring algedyrking.

Algedyrking kan om få år bli ei viktig næring i Noreg. Det handlar om å tilby ei attraktiv råvare, nyttegjere seg av gjødsling frå havbruk, ta opp CO2 frå havet og å skape nye arbeidsplassar.

Salmon Group jobbar medvitent ut frå tanken om å skape positive ringverknader med kjerne i ei produktiv oppdrettsnæring, og å vere med og drive kunnskapsutviklinga i bransjen. Difor er vi medeigarar i prosjekt både på mikroalgar, CO2BIO på Mongstad, og makroalgar (tare), Integrert Akvakultur i Solund. Førstnemnde har som mål å skaffe omega 3 til laksefôr, medan sistnemnde vil nyttegjere seg av protein til menneskemat.

Veksten i lakseproduksjonen og veksten i verdas befolkning gjere det naturleg å sjå etter nye måtar å dyrke havet på. Mange av våre aksjonærar var med og etablerte oppdrettsnæringa, og vi trur at sjansen no er der for å lansere avleggjarar av denne næringa.

Interessert i emnet? Besøk Alger 2012

Tekst: Øyvind Kråkås

Laksens Dag var eit nytt arrangement i fjor, og fekk plass laurdagen i festhelga. Oppdrettarar, eksportørar, leverandørar og andre er med og tilbyr eit varmt møte med kysten si viktigaste vekstnæring. Himmel & Hav føregår 15. – 17. juni i Florø. Sikre deg overnatting allereie no!

Les meir på: 2F kultur

Firda Media er samarbeidspartner til Himmel & Hav, og lanserer ein eigen del om festhelga i avisa “Sommarbyen Florø”, som kjem 26. mai.

Tekst: Øyvind Kråkås

Mindre mangfald vil ikkje styrke havbruksnæringa

Med jamne mellomrom kjem påstanden om at havbruksnæringa er for fragmentert. Om berre nokre få selskap fekk styre butikken åleine, vil dei ordne opp i alt som står ugjort og uprøvd. Eg vil tru at nesten ingen i våre dagar trur på dette, anna enn dei som har ei sterk eigeinteresse for å tru på det.

Byrjinga på 2012 har vore ei tid for mange innspel til korleis næringa bør utvikle seg og løyse utfordringar. Nokre av dei har vore formelle, gjennom innspel til Hav 21. Her har alle med interesse for emnet kunne spele inn korleis ein ynskjer at forskingsmidlar og kunnskapsbygging skal ta vegen i åra som kjem. Næringa peikar på at der må forskast for vekst. Sjømatnæringane representerar våre viktigaste fornybare ressursar. Norsk mat frå havet fyller bord over heile verda, og det unytta potensialet er enno stort. Veksten må skje i havbruk, og først og fremst i produksjonen av laks og aure. Dette er A-laget i norsk havbruk.

Veksten må skje gjennom kunnskap. Tilhøve som i dag er forvalta etter føre-var-prinsippet må prioriterast, sikker kunnskap må gje medvitne grensegongar. Vi kan ikkje tufte næringa på avventande mangel på kunnskap. Når mange politikarar uttalar at dei er trygge nok til å tillate at ein fyller Førdefjorden med støv og kjemikaliar, er det ikkje godt nok å seie at der er stor diskusjon om utsleppa på havbruk. Desse utsleppa tilhøyrer ein så mykje mindre målestokk at dei burde la seg avklare.

Eit storselskap har stått fram og sagt at hovudproblemet til havbruksnæringa, er at for mange eig dei anlegga dei jobbar på. Dei som jobbar tett på fisken til dagleg, evnar ikkje å sjå kva som må til for å betre fisken si helse, sjå etter at nøtene er heile eller om arbeidet mot lus verkar som det skal. Høyrest det rart ut? Ja, og det vert ikkje mindre rart om ein går empirisk tilverks, og røkjer etter i dei tala som er tilgjengelege. Små og mellomstore oppdrettarar har betre driftsmargin enn storselskapa. Store selskap står for store rømmingar. Store selskap driv meir biologisk intensivt, og nyttar ikkje nokon meir avansert teknologi enn dei mindre.

”Dei lokaleigde selskapa gir meir legitimitet til havbruksnæringa”, sa siviløkonom Johan Magerøy under Sjømatdagane på Hell. Med lokale eigarar, lokale innkjøp og lokalt engasjement gjere desse selskapa ein unik representasjonsjobb. Og lokalsamfunna trenge dei. For sjølv om mange av dei er små i oppdrettsklassen, hevdar dei seg godt lokalt. Omsetnaden er stor, men endå viktigare er det at resultatet på botnlinja over tid er vesentleg høgare enn hjå fleirtalet av lokaleigde verksemder. Dette gir attraktive arbeidsplassar, men ikkje minst sikrar det kapitaldanning lokalt. Dette siste er viktig som grunnlag for knoppskyting og utvikling av nye og andre arbeidsplassar lokalt. Bankfilialar, butikkar og anna tenesteyting heng mange stader tett på oppdrettsnæringa.

Sjølvsagt må selskapa vere solide nok til å kunne nytte best tilgjengelege teknologi. Sjølvsagt må dei yte sin del til forsking og utvikling. Mi erfaring er at det gjere dei. Menneska som i dag drive oppdrett lokalt, har vore gjennom ei rivande utvikling for næringa, og klart seg kjempebra. Som ein kar på merdkanten sa; ”Jobben har endra seg frå handverkar til operatør”. Ingen ynskjer meir enn dei som utfører arbeidet at jobben skal kunne gjerast tryggast mogleg og med minst mogleg belastning på både menneske og fisk.

Ingen bør ynskje seg eit oligopol i havbruksnæringa. Konkurranse, meiningsbrytning, og mangfald på innkjøpssida, i salsleddet og produksjonssida, vil vere avgjerande for å stadig flytte norsk lakseoppdrett vidare opp og fram. Konsolideringar vil alltid førekomme, for å få sterkare aktørar. Men dei bør ikkje skje for at vi skal få færre aktørar. Altfor få tenar på det i lengda.

Tekst: Øyvind Kråkås

På Botngaard sine heimesider kan ein lese fylgjande presentasjon av selskapet:

“Botngaard AS utvikler, produserer og distribuerer produkter innen industritekstiler (presenning) til oppdrettsnæringen i Norge og internasjonalt.

Selskapet har som mål å bygge opp et kompetansesenter for utvikling, produksjon og bruk av presenning innen oppdrettsbransjen i samarbeide med SINTEF og ACE, på Valsneset i Bjugn kommune.

Selskapets hovedfokus i dag er leveranse av hel presenning for bruk ved medisinering av oppdrettsfisk som er angrepet av lus. Bruk av hel presenning for dette formålet er aktualisert i løpet av de siste år på grunn av kraftig oppblomstring av lakselus i oppdrettsanlegg. Myndighetene har på bakgrunn av dette vedtatt en forskrift som skal bekjempe dette problemet (Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg). Denne forskriften krever at alle oppdrettere må kunne gjennomføre lukket behandling av fisk (medisinering) innen 1. januar 2011. Hel presenning er så langt det beste og billigste alternativet for en slik behandling.

Botngaard AS har satt seg som mål at selskapet i løpet av kort tid skal bli den ledende leverandøren av hel presenning for avlusing til oppdrettsbransjen. I den forbindelse har selskapet etablert gode kontakter med oppdrettsbransjen, utstyrsleverandører og det sterke FoU miljøet i Midt-Norge (SINTEF, NTNU, ACE). Selskapet vedtok i 2010 bygging av nye lokaler på Valsneset i Bjugn kommune, på ca. 1.200 m2 med en topp moderne maskinpark. Dette skjer i samlokalisering med ACE (AquaCulture Engineering) som skal investere flere hundre millioner i nye fasiliteter på Valsneset for test av utstyr til oppdrettsbransjen i full skala (også tomme merder). Den nye fabrikken sto ferdig i desember 2010 og gjøre selskapet i stand til å produsere flere hundre hele presenninger per år, med den beste kvalitet. Testing og utvikling vil gjennomføres i samarbeide med ACE, og opplæring i bruk av hel presenning for avlusing vil være en sentral del av selskapets salgskonsept.”

Vi er glade for å ha Botngaard med på laget, og ser fram til å høyre deira innlegg under teknologimøtet på Svanøy Hjortesenter 15. juni.

Les meir om Botngaard på heimesidene deira

Tekst: Øyvind Kråkås

Salmon Group, EWOS og eksportselskapa Norwell, Bravo Seafood og Skaar Norway har vore med på laget sidan planlegginga tok til i januar. No har og Ocea meldt seg på som støttespelar. Også Norges Sjømatråd delteke med pengar og materiell. Firda Media er samarbeidspartner på marknadsføring, og Norsk Fiskeoppdrett har sponsa ei heilsides annonse i sitt blad.

Nytt i år er at der vil bli helde teknologiseminar på Svanøy Hjortesenter dagen før Laksens Dag, fredag 15. juni. Lokale og nasjonale teknologiverksemder vil bli inviterte til å delta. Innbakt i opplegget blir og eit anleggsbesøk hos Marø Havbruk. Vi ynskjer å nytte høvet til å samle gode krefter om å tenkje nytt på teknologifronten. Målet er at ulike små og store løysingar skal bli presenterte og diskuterte. Dette blir ei viktig hendning både for oppdrettarar og leverandørar.

Laurdag 16. juni vert det Laksens Dag på torget i Florø. I år som i fjor vert det grilling, smaksprøvar, sal av lokalt foredla laks, kokkekampar og underhaldning. Kjendiskokk Frode Aga er med og sjonglerar det heile, med sin kombinasjon av folkeleg komikk og matkunst. Bandet The High Kings frå Irland vil gje gratis konsert i gata.

Tekst: Øyvind Kråkås