Søk i arkivet

Aktuelt

NSL og SG dannar felles front mot produksjonsområde

LOGO,NSLjpgArealutvalet si anbefaling om å innføre såkalla produksjonsområde med inspirasjon frå Færøyane, vert stadig framheva av mange, sjølv om færøyske oppdrettarar no melder om ein prekær lusesituasjon i sine anlegg. Saman med Norske Sjømatbedrifters Landsforening har Salmon Group laga ein kortfatta argumentasjon mot innføring av slike tiltak. Les den her.

Innføring av produksjonsområder/ soner i havbruksnæringa

Arealutvalget (Gullestadutvalget) foreslår innføring av produksjonsområder med koordinert brakklegging i havbruksnæringa. Utvalget henviser til særlig 3 utfordringer for næringa som bakgrunn for at arealstrukturen bør endres:

• Lakselus

• Rømming

• Produksjonstap

Produksjonsområder er imidlertid ikke rett medisin for disse utfordringene. Derimot kan en risikere å ta livet av «pasienten» isteden for å kurere han.

• Lakselus finnes naturlig i havet og de sprer seg over store avstander. Det antas at produksjonssoner må være svært store for å ha effekt på lakselus pga. lakselusas lange overlevelsestid i vannmassene og dermed mulig transport av lakselusegg over svært lange avstander. Dette vil umuliggjøre fortsatt differensiert struktur i næringa.

• Det er ingen ting som tilsier at risikoen for rømming blir mindre om man konsentrerer produksjonen i områder. Rømmingsforebyggende tiltak må gå på utstyr og drift.

• En kartlegging i regi av Mattilsynet viser at ca 10 % av det samlede produksjonstapet kan skyldes sykdom i sjøfasen. En omstrukturering av arealbruk i havbruksnæringa kan dermed ikke forventes å ha stor effekt på produksjonstapet.

Det henvises ofte til Færøyene som et eksempel på område hvor soner er innført med stort hell. På Færøyene har man i tillegg til produksjonssoner innført langt strengere interne krav til robustheten ved smolt som settes ut i sjø, man har innført generasjonsskille på utsett, og man har også innført bruk av lukket brønnbåttransport. I begynnelsen av 2013 har det dessverre blitt kjent at også Færøyene på tross av innførte produksjonssoner har et økende luseproblem.

Arealutvalget skulle se på hvordan næringa kunne sikres tilgang på areal også i fremtiden. Dette spørsmålet besvares ikke i utvalgets rapport. Flere har påpekt at forslagene fra utvalget vil gi havbruksnæringa mindre tilgang til areal framfor mer.

Det er grunn til å påpeke at selv om havbruksnæringa har gjennomgått en betydelig omstrukturering de siste 10-årene, så er likevel de fleste aktørene i næringa små og mellomstore. Arealutvalget påpeker selv at forslagene som de presenterer vil kunne få store konsekvenser for strukturen i næringa. Det er et uttalt mål fra regjeringen at vi fortsatt skal ha en differensiert struktur. Vi mener utvalgets forslag vil være i strid med dette målet.

Vi ser det som et stort paradoks at det vurderes å innføre krav om felles brakklegging for å «fjerne lus fra et område» når levende fisk transporteres gjennom området med åpen vannutskifting (og dermed smittefare for «ekstern» lus) uten restriksjoner eller krav. Det er nærliggende å spekulere i hvorfor myndighetene mener det er akseptabel «kostnad» å innføre soner som tiltak mot spredning av lus og sykdom – noe som vil vanskeliggjøre videre drift for små aktører, mens vi ikke kan legge restriksjoner på transport av levende fisk fordi dette kan vanskeliggjøre slakting for de store aktørene.

Tekst: Kristin Sæther, NSL