Hardangerfjordforskrifta møter skarp fagleg kritikk
I ein kronikk i Fiskeribladet Fiskaren sist fredag, tek æresdoktor og tidlegare professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, Jan Raa, saman med Jan Arve Gjøvik eit kraftig oppgjer med grunnlaget for Hardangerfjordforskrifta.
“Det er ikke lett å konstruere forsøk som vil kunne slå grunnen vekk under rådende oppfatninger i økologi. Her blir man stort sett nødt til å trekke konklusjoner basert på observasjoner av naturfenomener det ikke er mulig selv å kunne påvirke (eksperimentere med). Når det derimot gjelder Hardangerfjorden, og andre kystområder, foreligger det forsøksresultater og observasjoner som ikke stemmer med de oppfatninger som ligger til grunn for Hardangerfjord-forskriften. Spørsmålet blir da: Hva må forkastes? Den rådende oppfatning eller forsøksresultatene?”
Raa og Gjøvik syner og til Salmon at Sea-prsojektet (Salsea) som blei oppsummert på eit forskarmøte i Frankrike i forrige månad:
“Prosjektet har over flere år samlet data om laksens beitevandring i havet. Konferansen viste blant annet til et påfallende økologisk fenomen, nemlig at svært mange av laksestammene på begge sider av Atlanteren kollapset samtidig på slutten av 1980-tallet. Det ser ut til at dødeligheten av laks på beitevandring økte kraftig på denne tiden. Årsaken kan være at det fant sted et økologisk regimeskifte i Nord-Atlanteren på slutten av 1980-tallet, og at laksen som følge av dette ikke lenger fikk tilstrekkelig tilgang på byttedyr. Siden 1990 har forholdene periodevis bedret seg, og mer villaks kom tilbake til norske elver i noen år omkring 2000, og i 2010 og 2011. Vi går ut fra at fagfolk som gir råd til forvaltningsmyndighetene har kunnskap om dette, og at de vet at Uskedalselva framstår som et paradoks i forhold til egne oppfatninger om lakselus og rømt oppdrettslaks.”
Spesielt Fylkesmannen i Hordaland haustar lite æra hos dei to forskarane:
“Fylkesmannens folk er sikkert kjent med erfaringene med restaurering av Uskedalselva og om publikasjoner som omhandler forholdet mellom oppdrettslaks, villaks og lakselus (for eksempel Nofimas rapporter og Salsea-prosjektet). Vi er ikke tilhengere av lakselus! Men vi synes det er ille om myndighetene retter baker for smed, og overser at der kan være helt andre faktorer som er de mest avgjørende for villaksens skjebne på Vestlandet, og i Hardanger. Det er en rekke faktorer som har endret seg, og som i tid faller sammen med laksens tilbakegang. Vannkvalitet i ferskvann og brakkvann bør kanskje undersøkes nærmere, ikke minst tatt i betraktning at giftig aluminium er sannsynlig årsak til at laksestammen i Vosso kollapset”.
Avslutningsvis seier Jan Raa og Jan Arve Gjøvik:
“Dersom Hardangerfjord-forskriften blir trumfet igjennom på politisk hold, vil fagfolkene som utgjør forskriftens faglige alibi, kunne få mye å svare for. De bør for eksempel forklare hvordan utviklingen i Uskedalselva kan forenes med egne oppfatninger om lakselus og genetisk forurensing. Alternativet er at de forklarer hvorfor de hittil har tatt feil. Forvaltningen gjør derfor klokt i å utsette beslutningen om Hardangerfjordforskriften til leverandørene av faglig beslutningsgrunnlag har gått en ny runde med seg selv.”
Utdrag frå teksten “Kunnskapsløs forvaltning” av Jan Raa og Jan Arve Gjøvik, trykt i Fiskeribladet Fiskaren fredag 11. november, er gjort av Øyvind Kråkås