Kan NINA ta feil?!
-Det er selvølgelig teoretisk mulig, seier forskingssjef ved NINA, Kjetil Hindar, til Dagens Næringsliv. Men eigentleg trur han at det som er farlegast for villaksen, er alt det vi ikkje kan sjå. Får han snart sitt eige program på TVNorge?
Det var i måndagsutgåva av avisa at Hindar vart stilt dette spørsmålet, etter at forskar Jan Arve Gjøvik har levert ein rapport som konkluderar med at ingen har påvist at oppdrettsnæringa er nokon stor trussel mot villaksen. “Det vi har opplevd de siste årene, er en papegøyeaktig gjentagelse at lakselus og rømming er farlig for villaksen. Det er rett og slett feil”, seier Gjøvik.
Solveig van Nes ved Nofima, gir støtte til rapporten, og seier den syner at ein i dag ikkje kan dokumentere ein samanheng mellom lus som fylgje av oppdrett og ei minke i villaksbestandane. “Det håper jeg NINA tar innover seg. De bør blant annet forklare hvorfor de utelater artikler som ikke underbygger deres egne argumenter”, seier ho.
Kjetil Hindar ved NINA, lar seg ikkje begeistre av Jan Arve Gjøvik sitt arbeid. “De må gjerne slå ihjel våre argumenter, men da får de publisere internasjonalt at det er for dårlig”, seier han. Han trur det altså ikkje før han har lese det på engelsk. Det han tvert imot trur, er at lus er “bare toppen av isfjellet”, og at det verste er alle dei sjukdomsorganismane vi ikkje ser. Men: “Utfordingen vår er at dette er svært vanskelig å dokumentere. Lakseungene som svømmer ut i havet er veldig små. Å lete etter dem- og finne de som eventuelt er døende på grunn av lakselus- er jo i praksis nesten umulig”.
Hindar meinar Gjøvik kjem til kort som utøvar av forsking, fordi han ikkje driv med rådgjeving til forvaltninga, slik han sjølv gjere. Han meiner og at oppdrettsnæringa opptrer “umodent”, når den brukar midlar på å undersøke andre moglege årsaker til at nokre elvar slit med tilbakevandringa.
Underteikna vil bøye seg i støvet for Hindar si bastante holdning, og ynskjer han lukke til vidare i jakta på den usynlege dokumentasjonen. Biletet av den flotte papegøyen (som ikkje har fått påvist genetisk likskap med norske villaksforskarar), er henta frå ein artikkel på Wendy.no:
http://www.wendy.no/Verden/Wendys-dyreverden-2/Papegoye.aspx
Her kan ein mellom anna lese fylgjande om papegøyer sitt underfundige språk:
Klikking med nebbet:
Dette gjør fuglen når den føler seg truet, eller skal beskytte noe eller noen. Ofte strekker den på nakken samtidig og løfter et ben som en advarsel til “inntrengeren”. Hvis fuglen din gjør dette, så bør du la den få være i fred.
Pussing av nebbet:
Dette kan bety forskjellige ting. Dersom det er en annen fugl til stede er det vanligvis et forsøk på å fortelle denne at den trenger seg inn på den andres territorium. Dersom fuglen din gjør dette når den er alene kan det rett og slett være fordi den har fått noe på nebbet som den gjerne vil ha av, eller det kan være et tegn på aggresjon fordi den ikke får gjort noe den gjerne vil.
“Bjeffing”:
Noen ganger vil fuglen “bjeffe” av opphisselse når den prater ivrig med deg eller en annen fugl. Det kan også være en måte å uttrykke dominans overfor andre fugler den deler bur med.
Tekst: Øyvind Kråkås