Søk i arkivet

Nyttårsintervju på Intrafish

med Nils Inge Hitland
Dette intervjuet inngikk i serien “Nyttårsintervjuer” på Intrafish, og tar opp en del sentrale spørsmål fra året som gikk, og hva vi kan håpe på i 2011.

1. Hvordan vil du karakterisere lakseåret 2010?
2010 har vært et fantastisk år for norsk laks. Stadig flere ønsker norsk laks i sitt kosthold, og oppdrettsnæringen har blitt styrket for å møte sine utfordringer.

2. Hva kan norsk oppdrettsnæring glede seg til i 2011?
2011 ser ut til å bli nok et godt år for norsk laksenæring. Der vil bli store muligheter , og vi må innrette oss til å utnytte dem best mulig.

3. Hva blir de største utfordringene for norsk oppdrettsnæring i 2011?
Vi vil bruke mye ressurser på å sikre en god biologi i produksjonen. Utfordringene her varierer mellom landsdelene. Så vil vi møte et stort press fra andre, større forbrukere på en del råvarer til fòret.

4. Hvordan ser du på stadig nye reguleringer og krav til næringa (for eksempel revidert Nytek-forskrift, heldekkende presenning)? Er de nødvendige?
Det er helt legitimt å standardisere kvalitetskravene til næringa. Så er det viktig at standardene som blir valgt er de best mulige, både med hensyn til praktisk gjennomføring og ut fra de mål man ønsker å oppnå.

5. Hvordan vil du karakterisere miljøbevegelsens innsats når det gjelder oppdrett i 2010?
Å ha aktive, kunnskapssøkende miljøorganisasjoner er viktig for å skape gode diskusjoner rundt utfordringer vi står overfor. Så er det jo slik at enkelte, mindre organisasjoner synes å ha lagt seg til et forbruk som gjør at de må popularisere sitt budskap, som et frieri til pengesterke støttespillere. Dette simpelthen for å holde seg selv flytende. Da kan det bli en del rare utspill.

6. Er du tilfreds med FHL og NSLs innsats overfor angrepene fra Kurt Oddekalv?
Tatt i betraktning at Oddekalv ønsket ”krig”, var vel reaksjonene rimelig dannede…Så registerte man jo at ikke alle var like tilfredse med å stå på listen over ”sponsorer”. Men åpenhet er også et samfunnsideal. At en påminnelse om offentlig tilgjengelig informasjon skulle være nok til å svekke Oddekalvs driftsgrunnlag, måtte vel være mer enn noen kunne forestilt seg.

7. Hvordan mener du media har dekt laksenæringa det siste året?
De store medieaktørene har vist lite engasjement i forhoid til å forstå hva norsk oppdrett handler om og betyr for landet. Til gjengjeld har sterke enkeltaktører kritikkløst omfavnet marginale kritikere. Fagpresse og lokalaviser gjør en hederlig innsats, men blir ikke hørt.

8. Taper oppdretterne kampen om opinionen?
Er nordmenn lei av å ha eksportinntekter, tilgang på sunn mat og bosetning på kysten? Nei, det tror jeg ikke. Men vi må bli flinkere til å fortelle om det vi jobber med.

9. Hvilken strategi trengs for å gi laksenæringa bedre omdømme?
Åpenhet og informasjon. Vi har et eventyr om sunn mat og gode arbeidsplasser å fortelle. Vi må våge å være stolte over det vi får til, og dele våre erfaringer.

10. Hvordan vil du forklare paradokset: Mens næringa rammes av tidenes mest negative medieomtale, oppnår oppdretterne tidenes beste fortjeneste?
Norge er et lite land, og man sliter med å få selv nordmenn til å lese norske aviser. Langt mindre ser folk i andre land på norsk tv. Men selv om norske medier er mer opptatt av å skape splid enn at vi skal ha verdiskapning i landet, er verden rundt oss på stadig jakt etter sunn og velsmakende mat.

11. Har kritikere rett i at oppdrett skaper for få arbeidsplasser, og i at for lite penger legges igjen lokalt?
Nei, dette er å snu saken på hodet. I et høykostland som Norge, vil industrien alltid handle om å produsere best mulig per ansatt. I så måte er norsk oppdrett oppsiktsvekkende med sin høye verdiskaping per ansatt. I mange av kommunene vi er representerte, er vi største private arbeidsgiver. Og oppdrett er umulig å sentralisrere bort fra kystkommunene. Så er det opp til politikerne å styre fordelingen og refordelingen av skattekroner.

12. Kan sykdom og lus bli et større problem i 2011 enn næringa liker å tenke på? Når og hvordan skal næringa få bukt med luseproblemene?
Det er ingenting vi er mer opptatt av å tenke på enn at fisken i og rundt anleggene skal ha det best mulig. For å holde en god utvikling i 2011, vil vi fortsette å satse tungt på innsats og innovasjon på disse områdene. Det viktige er å både handle raskt og tenke langsiktig. Forhastede tiltak vil være biologiske stunts.

13. Tror du at veksten i Chile kommer for sterkt og for fort? Frykter du at Chile vil gå på en ny ILA-smell?
Vi unner Chile å etablere seg med ny produksjon av laks, og det er også nødvendig for å mette stigende etterspørsel, også fra Sør-Amerika. Så tror og håper vi at man tar de nødvendige forsiktighetsregler i gjenoppbyggingen.

14. Tror du på nye konsesjoner og/eller økt MTB i statsbudsjettet i oktober 2011?
Politikk er en evig jakt på oppslutning, og media sin vilje til å sette ting i perspektiv vil være viktig her. Men det ville være underlig om man i kommunevalgåret ikke ville komme kystbefolkningen i møte i behovet for en styrket sjømatnæring.

15. Hvordan vil du at ny vekst skal skje og når vil den komme, realistisk sett?
Det er viktig at veksten kommer de minste oppdretterne til gode, slik at disse får styrket sitt driftsgrunnlag. Disse har også den beste forutsetingen for å håndtere en økning i biomassen, med gode lokaliteter tilgjengelige. Så viser også all empiri at det er de små, lokaleide selskapene som driver best. For disse bør veksten komme snarest mulig, for å demme opp for presset fra store, aggressive aktører.

16. Fins der et kvantifiserbart øvre tak for lakseproduksjonen i Norge?
Der finst et øvre tak for all biologisk tilstedeværelse. Hvor mye laks norskekysten har rom for, blir et spørsmål om hvilke driftsformer man benytter seg av. Gode lokaliteter og passelige mengder fisk på hver av dem, er egentlig viktigere optimaliseringsgrunnlag enn den totale produksjonen i et geografisk langstrakt område som norskekysten.

17. Kan de høye lakseprisene gi prosessindustrien banesår og i neste omgang føre til redusert etterspørsel etter laks ute i markedene?
Det er viktig at markedene tar i bruk de verktøy man har for å sikre driftsgrunnlag i alle ledd. Hele næringen må fokusere på å avpasse risiko. Så skal man huske at ell foredling ikke bare er presset av leverandører, men også av kunder. Disse vil til syvende og sist avgjøre prisene på lakseprodukter. Etterspørselen etter sunn mat vil neppe være svinnende med en stigende befolkning. Men alle ledd må ta ansvar for å holde sin egen drift på trygg grunn.

18. Tror du at USA vil oppheve straffetollregimet i 2011?
Det er vanskelig å tro noe om proteksjonistiske regimer, men generelt kan man si at det vil være vanskelig over tid å nekte sine innbyggere tilgang på sunn mat til en markedstilpasset pris.

19. Hvordan tror du lakseprisen vil utvikle seg i 2011? Hva blir snittprisen i kroner?
I skrivende stund er lakseprisen svært høy, og den vil ventelig bevege seg i et lavere leie i nær framtid. Snittprisne er mindre viktig enn at man oppnår en mindre volatilitet. Laksen har en lang produksjonstid, og man trenger forutsigbarhet. Snittpris i kroner for et år fram, er mindre forutsigbart enn regjeringens sykehuspolitikk.

20. Har torskeoppdrett noen framtid?
Ja, mest trolig vil framtiden innebære en robust andel oppdrettstorsk i utbudet av norsk hvitfisk. Dette vil stabilisere et plaget marked.

21. Har du et personlig budskap til IntraFish’ lesere ved inngangen til det nye året?
La interessen din for fisk få utfolde seg fritt. Havet er vår største matreserve, og vår beste leverandør av sunn og god. For Norge har fisk ofte vert redningen, og fisk er fremtiden.